archive arrow-down arrow-left-circle arrow-right-big arrow-right-circle arrow-right bag bike board book chat circle-arrow-left contrast download human map-pointer minus open-in-browser phone photo play plus print search-big search-small share write zoom-in zoom-out

Informasjonssenter

Partnere - Samlivspartnere til incestutsatte kvinner

Gjennom årenes løp har senteret møtt mange partnere til incestutsatte, hatt samtaler og hatt grupper. I møte med dem har vi lært veldig mye. Her er en artikkel basert på det vi har erfart i møte med dem.

Partnere til incestutsatte kan erfare at nærhet og seksualitet kan være vanskelig.

Det er selvsagt ikke alle par hvor den ene parten er misbrukt som har problemer på det seksuelle området. De fleste har forhåpentligvis et godt seksualliv. Men flere som oppsøker senteret synes dette er vanskelig på ulike områder.

En mann sier at sex har flyttet inn i fremmedordboken. Flere sier at de ikke har hatt sex på flere år og fremdeles er det hverandre de vil ha. Noen oppdager til sin fortvilelse at kona har hatt sex med dem i mange år og aldri likt det. En sa at han etterhvert forstod at kona hadde opplevd seksual-livet deres som et overgrep. "Det var tøft å høre", sier mannen. 

Flere har erfart at når kona endelig tør å si nei, så blir det full stopp, og det kan vare lenge. Andre sier de blir forvekslet med overgriper, spesielt i intime situasjoner. Det samme kan skje når de skal stelle egne barn. Mange sier at jo nærmere de kom hverandre følelsesmessig, jo vanskeligere ble det for kona med fysisk nærhet.

For de fleste par representerer en barnefødsel en utfordring for seksuallivet, uavhengig av om kvinnen har blitt misbrukt eller ikke. Saken er likevel at par hvor kvinnen er utsatt for incest får en tilleggsbelastning. Ifølge mennene er årsaken at kvinnene etter fødselen fikk større problemer i forhold til de overgrepene de var utsatt for som barn. Flere sier at nærkontakt og intimitet ble veldig vanskelig og at det er gått flere år siden de hadde sex. Noen menn har sluttet å ta initiativ og må lukke seg for å beskytte seg selv. En annen sa at han fikk ikke lov å ta på henne og han lurer på om de noen gang kommer over det.

Mange av partnerne sier at seksuallivet var svært bra i starten av forholdet, mye bedre enn de hadde opplevd før. Etter hvert har det imidlertid blitt problematisk for mange. For noen er det svært utilfredsstillende, mens for andre er det til å leve med. Et fellestrekk for mennene som har deltatt i partner-gruppa, er at de er svært forpliktet i forhold til kvinnen i sitt liv. Mange sier at på tross av alt er det henne de vil ha. Mitt inntrykk er at mennene har stor kjærlighet til sin partner. En sier at det går an å leve med fravær av sex når det er et slags lys i tunnelen.

Noen par har funnet måter å leve med vanskelighetene sine på. En mann sa at han så at hun "forsvant" i løpet av samleiet. Det at hun ble borte var svært utilfredsstillende for ham. De justerte seksuallivet etter hennes problem, med det resultat at hun kunne være tilstede. For ham var disse justeringene ikke noe offer.

En annen partner forteller at han har fått en nei-liste over de tingene han ikke får gjøre seksuelt. Andre har for eksempel blitt enige om at hun skal ta initiativ, mens et par har stoppet med sex innenfor en gitt tidsramme. Dette kan høres lite spontant ut, men er for mange et virkemiddel for at hun kan gjenerobre sin seksualitet, og at paret sammen kan utvikle en seksualitet som fungerer for begge to. Seksualitet handler om å gi seg hen og gi slipp på kontroll, noe som seksuelt misbrukte kvinner ofte har problemer med. De parene som ser ut til å komme best utav det, er de som forholder seg til hvordan sexlivet deres faktisk er. De klarer å koble ut de forestillingene og drømmene de hadde om hvordan det skulle vært.