archive arrow-down arrow-left-circle arrow-right-big arrow-right-circle arrow-right bag bike board book chat circle-arrow-left contrast download human map-pointer minus open-in-browser phone photo play plus print search-big search-small share write zoom-in zoom-out

Informasjonssenter

Selvskading

Hvorfor velge å skade seg selv?

Selvskading oppstår i en sammenheng. Den er ikke tatt ut av løse luften i et ellers harmonisk og godt fungerende liv. Det ligger en historie bak det å begynne å skade seg selv. Selvskading er ofte et fysisk uttrykk for en indre smerte. Mange som selvskader beskriver handlingen som impulsiv og umiddelbar. "Jeg har det dårlig, jeg orker ikke å ha det slik mer", og i neste øyeblikk har personen skadet seg selv. For mange handler dette om deres relasjon til egen indre verden. Denne impulsiviteten i handlingen kan kanskje også forklare hvorfor selvskadingen er så vanskelig slutte med.

Når selvskaderen har vanskelig for å identifisere resonnementet i forkant av selvskadingen er det også vanskelig å klare å stoppe handlingen før den er gjennomført. Det finnes ulike definisjoner på selvskading. Deb Martinson (1998 – 2001) har skrevet ”Rettigheter for selvskadere” med den hensikt å si noe om hvordan selvskadere ønsker å bli møtt av helsevesenet. Hun definerer selvskading som ”selvpåført fysisk skade alvorlig nok til å forårsake vevsskade eller etterlate synlige merker som ikke forsvinner i løpet av få timer” (Martinson 1998 – 2001). Definisjonene formulerer selvskadernes forståelse av det de gjør.

Typiske former for selvskading kan være kutting, risping, brenning med sigaretter eller liknende, dunke hodet mot noe hardt, slå seg selv i hodet eller på andre steder på kroppen.) Selvskadere er ikke en homogen gruppe. Det er ulike mennesker med ulike typer livserfaringer og ulike mestringsstrategier. Selvskading kan ha forskjellig betydning for den enkelte som bruker det. Noen av begrunnelsene selvskadere oppgir for at de gjør det de gjør er følgende; Disse hovedkategoriene kommer frem på grunnlag av uttalelser fra våre brukere ved SMI Oslo, artikler og tidsskrifter som omhandler emnet. Et språk uten ord. Selvskadingen kan være den utsattes språk for det som ikke har ord. Den uttrykker smerten i en annen form. Selvskadingen uttrykker et ”Se hva jeg sier!”. Den er en fortelling og et rop fra selvskaderens indre verden.

 ”Jeg har brukt selvskading på ulike måter i den prosessen jeg har vært i. Når jeg begynte i terapi gikk det lang tid før jeg hadde ord til å uttrykke den smerten jeg kjente inni meg. Jeg trengte å uttrykke den. Men jeg forsto ikke hva alt det vonde var og hvilke ord jeg skulle bruke på det. Jeg forsto ikke og klarte ikke å sortere kaoset av følelser, og jeg hadde ikke ord på hva som var hva. Jeg brukte det å kutte meg for å vise hvordan jeg hadde det inni meg. Jeg viste det sjelden frem og sa bare av og til noe om det. (Bruker ved SMI Oslo)

Slik det beskrives blir kuttingen å forstå som et språk. Det er kanskje ikke så lett for en utenforstående å skjønne hva som uttrykkes. Kuttene, blodet og den fysiske smerten sier noe om en indre smerte. Smerten oppleves kanskje like udefinerbar for personen. Sårene kan være et uttrykk for frustrasjon, sinne, redsel, sorg, tristhet, eller kanskje for kombinasjoner av disse sterke følelsene. I mangel av ord blir selvskadingen et språk som forteller historien om et indre liv. Martinson (1998 – 2001) vektlegger viktigheten av at helsepersonell forstår og respekterer at selvskading har en kommunikativ funksjon. Selvskading kan være et uttrykk det er vanskelig for andre å sitte og se på. Det er fort å gå i den fellen å fokusere på skadene istedenfor på det følelsesmessige som ligger bak. Dette språket handler ikke primært om hvor dype kuttene ble eller hvor mange sting som måtte syes. Utfordringen til helsepersonell blir om de kan se forbi uttrykksformen og til hva som sies. Ettersom kompetansen på å sette ord på det indre livet øker kan behovet for å bruke selvskading som en uttrykksform avta. Den som selvskader som et språk er avhengig av å lære alternative kommunikasjonsformer. Uten en ny kompetanse, en ny uttrykksform er det vanskelig å slutte å bruke det ene språket man behersker, nemlig selvskading