Temakveld om toleransevinduet

Temakveld: Toleransevinduet

Mandag 23. april arrangerte SMI Oslo temakveld med vår kollega Anine som foredragsholder. Anine har, i tillegg til å ha jobbet som sosialkonsulent på SMI Oslo i 7 år, bakgrunn som fysioterapeut og utdanning som psykodramalærer og yogalærer, så hun har lang erfaring med å jobbe med mennesker og toleransevinduet. Det ble en spennende kveld, med 25 deltakere som aktivt deltok i diskusjonen med egne erfaringer og spørsmål.

Toleransevinduet er en modell og et traumepsykologisk verktøy for observasjon og identifisering av hvor man befinner seg emosjonelt i øyeblikket. Dette kan være til hjelp for den enkelte for å forstå hvordan de har det, samt finne riktig verktøy for å stabilisere. I tillegg er det et godt verktøy også for utenforstående til å forstå hva som skjer når et menneske for eksempel dissosierer, skader seg selv eller viser symptomer på hyperaktivitet eller alvorlige depressive mønster.

Toleransevinduet deles inn i tre soner. I hver av disse sonene er det identifisert forskjellige typer følelser og atferdsmønster. «Normalen» ligger på midten og inkluderer blant annet både glede, sorg, godt humør og sinne, altså alle følelser som et menneske kan romme og samtidig klare å håndtere på overkommelig vis. Over «normalen» ligger hyperaktivering som kan inkludere angst, hypersensitivitet, stress, følelse av kaos og å være skvetten. Den tredje sonen er underaktivering. Da opplever man ofte for eksempel å føle seg handlingslammet, dypt deprimert eller nummen, man kan oppleve lavt blodtrykk og føle seg svimmel osv. Diskusjoner rundt symptomer i de forskjellige sonene utøste en god del latter. Selv om toleransevinduet i seg selv kan være et seriøst tema å diskutere, så var det flott å se både selvironi og glede i å dele egne erfaringer rundt dette.

«Toleransevinduet er en modell og et traumepsykologisk verktøy for observasjon og identifisering av hvor man befinner seg emosjonelt i øyeblikket.»

Anine forklarte hvilke verktøy man kan bruke for å komme tilbake igjen innenfor «normalen» i toleransevinduet og snakket blant annet om egenomsorg og det å minne seg selv på å hente seg tilbake til nåtid, altså her og nå, som gode metoder for stabilisering. Hun understrekte flere ganger at det er viktig å øve seg i fredstid, altså i perioder hvor man har det bedre med seg selv, slik at man har en slags beredskapsplan når man merker at man begynner å havne utenfor det som føles håndterbart, eller «normalen» i sitt eget toleransevindu. En slik beredskapsplan kan man for eksempel skrive ned på lapper til seg selv som man har med seg og hver enkelt kan skape de rutinene som fungerer best for dem.

Det å ha en forutsigbar daglig struktur som trygg ramme, gjøre ting som skaper gode opplevelser, bruker sanser til å forankre seg i nåtid og for eksempel bruke meditasjon og fysisk aktivitet for å sette tanker og energi over på et nytt spor, fungerer svært godt for veldig mange.

Det aller viktigste å ta med seg fra temakvelden om toleransevinduet, i tillegg til den grunnleggende kunnskapen om hva toleransevinduet er, er at alle reaksjonsmønstre vi har er en programmering i hjernen, basert på erfaring, som kan omprogrammeres. Det vil si at vi med riktig verktøy, nye erfaringer og en god porsjon egeninnsats, kan endre på hvordan hjernen vår prosesserer og reagerer slik at det blir enklere å komme tilbake til en tilstand i oss selv som føles tryggere å leve i.

Tusen takk til Anine som delte sine kunnskaper og erfaringer om toleransevinduet og en ekstra stor takk til alle deltakerne som bidro til å gjøre dette til en minnerik kveld.

Start typing and press Enter to search

Shopping Cart