Våre holdninger til seksuelle overgrep fra 1883 til i dag

Av Svein Øverland, psykologspesialist, Seksjon for nasjonale rettspsykiatriske funksjoner, avdeling Brøset, St. Olavs Hospital

Sigrid Undset er kjent for sitatet «Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». Med det mente hun nok at menneskene er de samme nå som for 10 000 år siden. Det er samfunnet, normene og hvordan vi forholder oss til hverandre, som endrer seg. Barn har alltid blitt utsatt for både fysisk og seksuell vold. Men vi forholder oss forskjellig til det nå enn for 20 og 200 år siden. Men noen ganger kan det synes som det fremdeles er en lang vei å gå før overgrep av barn blir likestilt med annen alvorlig vold.

La oss gå 180 år tilbake i tid
I 1838 ble det prøvd en sak for Høyesterett som ble avgjørende både for rettspraksis og dagens holdningen til seksuelle overgrep. Det gjaldt en sak der en husmann hadde «søgt legemlig omgang» med to av sine døtre. Det var ikke omstridt at han hadde utført seksuelle handlinger med døtrene. Problemet var at det ikke fantes noen lovhjemmel for å dømme mannen ettersom det ikke var blitt brukt vold. Det var dessuten usikkert om det var gjennomført «samleie i lovens forstand». Det ble blant annet argumentert med at «blodskam» innebar samleie med et «mandbart fruentimmer», noe som ikke var aktuelt da døtrene var på henholdsvis 10 og 12 år.

«Joda, det finnes sikkert seksuelle overgrep. Og jeg skal ikke avvise at det skjer en del av dem i USA, men her i Skien skjer det ikke».

Resultatet var at man fant frem til et enda eldre strafferettslig begrep; «omgiengelse som er imod Naturen». Begrepet hadde sin bakgrunn i forbudet mot seksuell omgang med dyr, samt mot homoseksualitet. Høyesterett dømte med bakgrunn i dette mannen til livsvarig slavearbeid.

La oss gå 22 år tilbake i tid
I 1996 var jeg nyutdannet psykolog ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) i Telemark. Jeg hadde lært lite om seksuelle overgrep på universitetet, og visste enda mindre om hvordan jeg skulle forholde meg til påstander om seksuelle overgrep. Men etter et raskt søk i internasjonal faglitteratur, fant jeg skremmende mye informasjon. Jeg sier skremmende, fordi det selv i konservative standardverk om barnepsykiatri (for eksempel Rutters Child and Adolescent Psychiatry) ble oppgitt en forekomst på mellom 10 til 65 prosent.

Det var høye tall, selv når man tok hensyn til at noen av studiene baserte seg på egenrapportering av voksne med psykiske lidelser. Men like skremmende var hvor totalt avvisende noen av de jeg møtte var til forskningen. Selv enkelte eldre psykolog-kollegaer avviste at det hadde relevans for de sakene vi hadde på BUP. I et ansvarsgruppemøte – og vi snakker altså om i 1996 – fikk jeg følgende belæring: «Joda, det finnes sikkert seksuelle overgrep. Og jeg skal ikke avvise at det skjer en del av dem i USA, men her i Skien skjer det ikke».

La oss gå 8 måneder tilbake i tid
Siden har jeg arbeidet både med utsatte og overgripere. Jeg har arbeidet i Skien fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel. Og jeg har jobbet i over ti år som psykolog ved avdeling Brøset med risikovurderinger som spesialfelt. Det er en klisje: men etter så lang tid med drap og voldtekt og seksualforbrytelser, med nærkontakt med voldsmenn og overgripere, der mange har psykose, personlighetsforstyrrelser og/eller pedofili og tidvis sadisme, og etter så mange møter med gråtende utsatte og handlingslammede pårørende, så skal det mye til for å overraske meg.

Men i 2018 begynte det samarbeidet mellom avdeling Brøset og Politiet i Trøndelag som etter hvert fikk navnet Proteus. Proteus er et program som forsøker å forebygge seksuelle overgrep og internett-relaterte lovbrudd mot barn. Forebyggingen baserer seg på at Politiet i Trøndelag bruker programvare for å avdekke bruk, deling og nedlasting av overgrepsmateriale (noe som dessverre ofte feilaktig beskrives som «barnepornografi»), for deretter å «banke på døra» til de som de avslører på denne måten. Noen av disse «nedlasterne og fildelerne» får tilbud om individuell risikovurdering og forebygging, altså PROTEUS.

«Mange forbinder fremdeles den «klassiske» overgriperen med en litt sosialt keitete middelaldrende mann uten fast jobb … Problemet er at denne klisjeaktige fremstillingen hindrer at man tar inn over seg at også personer som ikke ser ut som tullinger eller monstre, kan misbruke og voldta barn.»

Årsaken til at det er et individuelt tilbud er blant annet at en stor evaluering av behandling av seksualforbrytere i fengsel nylig viste større tilbakefall for de som mottok behandling enn de som ikke mottok behandling (!). Vi har allerede lært mye gjennom PROTEUS, blant annet at 1) overgriperne er «vanlige folk» og 2) samtlige har i tillegg til overgrepsmateriale også materiale av ikke-seksuell grov vold og tortur i beslaget.

Det første er egentlig ikke så overraskende. Mange forbinder fremdeles den «klassiske» overgriperen med en litt sosialt keitete middelaldrende mann uten fast jobb, men forskning viser til at seksualforbrytere skiller seg ut på en rekke positive områder sammenlignet med «vanlige» domfelte. Problemet er at denne klisjeaktige fremstillingen hindrer at man tar inn over seg at også personer som ikke ser ut som tullinger eller monstre, kan misbruke og voldta barn. Men at beslagene hadde så mange filmer om trafikkulykker, krigshendelser og tortur, var overraskende. Og skremmende. Dette var jo kun beslag fra «det åpne nettet».

Like overraskende og skremmende er at nyere forskning viser at så mange som 4 prosent av den mannlige befolkningen innrømmer å ha sett på overgrepsmateriale av barn på internett .

La oss gå 10 år frem i tid
Jeg håper at alt blir bedre fremover. Men jeg tror det ikke. Jeg er enig med Sigrid Undset om at «Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager». Det betyr dessverre at det alltid vil finnes menn (og kvinner, de vet vi enda mindre om, men det finnes kvinnelige overgripere) som har lyst til å seksuelt misbruke barn. Dessverre er de også langt flinkere til å ta i bruk nye metoder for å få tilgang til barn, til å underminere barns troverdighet som vitner, og til å dekke sine spor. I tillegg er det min triste mening at folk flest er håpløst naive når det gjelder å tro det beste om menn som er fine i tøyet og flink til å snakke for seg. Det er bare en ting som hjelper mot seksuelle overgrep mot barn. Kunnskap. Selv når den er vond å ta innover seg.

«Det er bare en ting som hjelper mot seksuelle overgrep mot barn. Kunnskap. Selv når den er vond å ta innover seg.»

 


Tidsskriftet 1986 tar imot kronikker og leserinnlegg fra fagpersoner, organisasjoner og andre som arbeider med eller opp mot problematikken rundt incest og seksuelle overgrep. Ønsker du å skrive noe for oss? Kontakt hakon@smioslo.no

Start typing and press Enter to search

Shopping Cart