Vi trenger en fornyet skolehelsetjeneste

Av Mina Vinje, leder i PRESS – Redd Barna Ungdom

Stadig flere barn og unge rapporterer om økende psykiske plager, kroppspress og stress, men vi mangler gode forebyggende tiltak for å hindre utvikling av mer alvorlige sykdommer. Et av de beste tilbudene vi har i dag er skolehelsetjenesten. Dessverre varierer tilbudene og kompetansen til denne stort. Vi trenger derfor en fornyet skolehelsetjeneste som har tid og mulighet til å se hver enkelt elev. Skal skolehelsetjenesten fungere som et forebyggende tilbud, må den være lett tilgjengelig og ha tilstrekkelig kompetanse på spørsmål om psykisk helse og seksuelle overgrep.

I lang tid har skolehelsetjenesten blant elever vært forbundet med en stengt dør, som typisk er «åpen mellom klokka ti og tolv på mandager og 14.30-15 på torsdager». Når du har panikkangst eller trenger råd om seksuell helse, hjelper det lite med en underbemannet helsetjeneste som ikke har tilgjengelig personell mer enn en dag i uka eller to. Bemanningsproblemet er stort, noe som slås fast av Barneombudets undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI i 2018. Av barn og ungdom i alderen 8-19 år oppga kun 40% at de har en helsesykepleier på skolen som de kan stikke innom hvis de trenger det.

«Har vi rett og slett glemt hvor essensiell en god skolehelsetjeneste er for barn og unges helse og velvære?»

Vi har den siste tiden sett økte andeler barn og unge som rapporterer om psykiske plager. Mange unge sliter med skolepress, kroppspress og et krysspress av forventninger fra flere hold som ofte går på helsa løs. Nasjonale tall fra Ungdata-undersøkelsen 2018 viser at 71% av barna og ungdommene som svarte følte på et press for å ha en kropp som ser fin ut. NOVA-rapporten «Stress og press blant ungdom» for ungdom på tiende trinn i Oslo viser at nivået av depressive plager henger sammen med graden av misnøye med eget utseende.

I slike situasjoner er det viktig å kunne snakke med noen som vet hvordan man både håndterer plager og utfordringer, men samtidig har fagkompetanse til å ta fatt på de større psykiske plagene.

Samtidig som flere oppgaver er lagt til skolehelsetjenesten og flere barn og unge rapporterer om psykiske plager, har man ikke økt kapasiteten. Vi sitter nå igjen i en situasjon hvor det er vanskelig for skolehelsetjenesten å forebygge problemer. Har vi rett og slett glemt hvor essensiell en god skolehelsetjeneste er for barn og unges helse og velvære? En god helsesykepleier adresserer aktuelle problemstillinger for unge før de står i de vanskelige situasjonene, en god helsesykepleier kan bidra til å forebygge seksuell trakassering, vold, overgrep, krenkelser, mobbing og psykiske plager hvis de bare får romsligere rammer til å gjøre jobben de er utdannet til.

«44% av alle anmeldte overgrep i 2017 var relatert til fest.»

Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå alle barn og ungdom som går på skolen, også de mest sårbare. Den har derfor en sentral funksjon i å avdekke vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. Personer som jobber med barn må få opplæring i hvordan identifisere, avdekke og varsle om barn som muligens blir utsatt for dette. Å ha kompetanse på dette feltet, i tillegg til å kunne plukke opp spiseforstyrrelser, søvnproblemer eller psykiske lidelser vil kunne føre til at man med tidlig innsats kan minske utfordringene barna vil møte senere i livet. Dette gjelder også for forebyggingen av seksuelle overgrep begått av unge selv.

Ifølge Kripos sin rapport «Voldtektssituasjonen i Norge i 2017» var 44% av alle anmeldte overgrep i 2017 relatert til fest. Med en slik økende grad av anmeldelser blant unge er det nødvendig at vi tar større grep for å forebygge overgrep før det skjer, i miljøene hvor ungdommene befinner seg.

«Skolehelsetjenesten har en unik mulighet til å nå alle barn og ungdom som går på skolen, også de mest sårbare.»

Vi trenger en skolehelsetjeneste med et team av fagpersoner som kan spille hverandre gode. Vi trenger både sykepleiere, psykologer og miljøarbeidere som kan fungere som samtalepartnere. Det vil bli dyrt, men det vil bli verdt hver krone dersom skolehelsetjenesten fungerer slik den skal. Det vil på sikt være lønnsomt for oss som samfunn å investere i forebygging fremfor kostbare tiltak som først iverksettes når skaden har skjedd. Det er ikke bare barn og unge som er tjent med en fornyet skolehelsetjeneste – vi vinner alle på en ny satsning og et løft for barns fysiske og psykiske helse.

 


Tidsskriftet 1986 tar imot kronikker og leserinnlegg fra fagpersoner, organisasjoner og andre som arbeider med eller opp mot problematikken rundt incest og seksuelle overgrep. Ønsker du å skrive noe for oss? Kontakt hakon@smioslo.no

Start typing and press Enter to search

Shopping Cart